interiør/eksteriør

Som ansatt i en middels stor underavdeling av Den norske stat, finner jeg det vesentlig å ha et kontor av høy standard. Da er det en pur lykke at det underlagt Staten finnes et eget innredningstilsyn med en hjelpetelefon for interiørusikre, men velmenende byråkrater.

Ring-ring. Opptatt. Ingen ventemusikk. Lang pause. Taust. Til slutt:
“Statens innredningstilsyn, hjelpetelefonen, du snakker med Tove-Lill”.
“Øh…hei, jeg har et spørsmål” Stillhet igjen.
“Hallo?” forsøker jeg.
“Statens innredningstilsyn, hjelpetelefonen, du snakker med Tove-Lill”.
“Ja, jeg er litt usikker på hvordan jeg best skal innrede kontoret mitt. Jeg synes liksom ikke det blir så bra. Det er mer å gå på, for å si det sånn…”
“Hvor jobber du?”
“Jeg jobber på [NN]“
“Javel. Hvor stort kontor har du?”
“Tja… vet ikke helt, 7-8 kvadrat kanskje”.
“Javel. Da anbefaler vi skrivepult i furu, lysegule gardiner med striper i rosa og turkis, lysstoffrør i taket og en enkel kontorstol. I tillegg har du plass til en besøksstol. Her anbefaler vi en ubehagelig trestol med gammelrosa, helst litt spraglete trekk på sete og rygg. “
“Sier du det?” sier jeg litt forundret. “Det er jo i grunnen akkurat det jeg har fra før …”
“Ja, det er som sagt det vi anbefaler”.
“Ok. Men har du noen andre tips, noe dere anbefaler litt mindre, kanskje? Noen litt freshere gardiner eller en litt annen besøksstol, for eksempel?”
“Nei, det anbefaler vi ikke.”
“Ok, da tror jeg kanskje jeg prøver meg litt på egenhånd”
“Det er det nok ikke rom for. Dette er vår klare anbefaling. Andre løsninger vil være utenfor normen. Det er som verdigrunnlaget til Innredningstilsynet sier: ‘Et vakkert interiør gir et vakkert eksteriør’”.
“Javel. Da sier jeg eh… takk”
“Farvel”

~ av sidelengs den mai 16, 2008.