Her forleden kunne man lese i den utmerkede Nettavisen at Garry Kasparov ble angrepet av en flyvende penis under en tilstelning der borte i Sovjet. Slik kan vi ikke ha det!!! Det sier sitt om den såkalte “opposisjonen” at de tillater slike ufine opptrinn når de samler seg for å lage bråk. Heldigvis var det noen årvåkne vakter som fikk uskadeliggjort den flygende penisen før den gjorde mer skade!!! Nei, takke meg til Vladimir Putin!!! Det er lenge siden vi har hatt en Sovjet-leder som har vært så behagelig. Snakker ordentlig og kler seg fint. Jeg kan vel tenke meg det er mange som har sendt frierbrev til ham!!! Så får vi håpe Karpov og hans “kumpaner” begynner å oppføre seg slik at de ikke trenger å arrangere en masse “hiv og khoi” for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Nei, makan!

O. Bservatør

En helt vanlig dag på kommer en mannsperson bort til meg på gata. Han har et firskårent, åpent og glatt ansikt toppet av en overlagt tilfeldig rufsete frisyre med lyse striper. Kort sagt, ser han ut som en figur Ivo Caprino forkastet allerede på idéstadiet. Det lyser imidlertid en friskfyraktig sjarm av mannen. Han berører meg lett på skulderen og forteller meg at han kan hjelpe meg, men jeg er usikker på hva jeg trenger hjelp til. Han ser på meg, men det er umulig å møte blikket hans. Det er som om en reklameplakat for Gucci eller hvafaen er blitt levende. Jeg spør hva han kan hjelpe meg med. Han ler litt. Han kan hjelpe meg med det meste, sier han. Jeg spør om han er scientolog. Han ser alvorlig på meg, men benekter det. Han er i næringslivet, sier han. Han er innafor. Jeg hører en klaprende lyd i det fjerne. Det vokser og vokser til en suggererende, intens kakofoni. Jeg skjønner det nå. Det er lyden av hundretusener av kontorstoler som helt ute av takt hamrer i linoleumen. En summing stiger til overflaten, og etter hvert stiger et taktfast slagord opp fra dypet: Stå på barrikadan! Stå på barrikadan!

Her forleden observerte jeg en av byens såkalte “løse fugler” med en flaske såkalt “slankeøl”. Tenke seg til, nå har dette sunnhetshysteriet altså nådd dit!!! Det er meg en gåte at dette “ølet” nå selges i alle butikker. Nei, takke meg til en ordentlig bayer eller i det minste en tradisjonell pils. Hvordan skal det bli hvis vi ikke engang kan kose oss med noe godt i glasset en formiddag uten å måtte tenke på “linjene”!? Hva blir det neste? Lim med D-vitaminer slik at de som sniffer kan få “et friskere utseende”??!! Nei, jeg og mange med meg vil fortsette å nyte tradisjonelt øl. Og til deg, “løs fugl”: fortsett som du har stevnet, ikke bry deg med hysteribasillen som man prøver å tre nedover ørene på “folk flest”!!!

O. Bservatør

fire null

Som ansatt i en middels stor underavdeling av Den norske stat, finner jeg det vesentlig å ha et kontor av høy standard. Da er det en pur lykke at det underlagt Staten finnes et eget innredningstilsyn med en hjelpetelefon for interiørusikre, men velmenende byråkrater.

Ring-ring. Opptatt. Ingen ventemusikk. Lang pause. Taust. Til slutt:
“Statens innredningstilsyn, hjelpetelefonen, du snakker med Tove-Lill”.
“Øh…hei, jeg har et spørsmål” Stillhet igjen.
“Hallo?” forsøker jeg.
“Statens innredningstilsyn, hjelpetelefonen, du snakker med Tove-Lill”.
“Ja, jeg er litt usikker på hvordan jeg best skal innrede kontoret mitt. Jeg synes liksom ikke det blir så bra. Det er mer å gå på, for å si det sånn…”
“Hvor jobber du?”
“Jeg jobber på [NN]“
“Javel. Hvor stort kontor har du?”
“Tja… vet ikke helt, 7-8 kvadrat kanskje”.
“Javel. Da anbefaler vi skrivepult i furu, lysegule gardiner med striper i rosa og turkis, lysstoffrør i taket og en enkel kontorstol. I tillegg har du plass til en besøksstol. Her anbefaler vi en ubehagelig trestol med gammelrosa, helst litt spraglete trekk på sete og rygg. “
“Sier du det?” sier jeg litt forundret. “Det er jo i grunnen akkurat det jeg har fra før …”
“Ja, det er som sagt det vi anbefaler”.
“Ok. Men har du noen andre tips, noe dere anbefaler litt mindre, kanskje? Noen litt freshere gardiner eller en litt annen besøksstol, for eksempel?”
“Nei, det anbefaler vi ikke.”
“Ok, da tror jeg kanskje jeg prøver meg litt på egenhånd”
“Det er det nok ikke rom for. Dette er vår klare anbefaling. Andre løsninger vil være utenfor normen. Det er som verdigrunnlaget til Innredningstilsynet sier: ‘Et vakkert interiør gir et vakkert eksteriør’”.
“Javel. Da sier jeg eh… takk”
“Farvel”